Etter å ha arbeidet med arbeidskravet knyttet til DSL+ prosjektet skal jeg nå kort reflektere litt rundt hva jeg tenker omkring arbeid med digital kompetanse i grunnskolen. Jeg går grunnskolelærerutdanningen for 5.-10. trinn, og ønsker meg primært å jobbe i ungdomsskolen. I Læreplanen Kunnskapsløftet finner vi kompetansemålene i kunst og håndverk, visuell kommunikasjon, at elevene etter 10. trinn skal kunne:
Arbeidskravet vi nå har jobbet med tar for seg alle disse målene på en god måte, og jeg tenker at oppgaven godt kan gis til elever på ungdomstrinnet. Jeg var ganske frustrert i arbeidsprosessen, spesielt i begynnelsen. Det at det var en så spesifikk målgruppe, med såpass store krav til det visuelle uttrykket, gjorde at jeg i begynnelsen så flere begrensninger enn muligheter. Derfor tok det en stund før jeg kom i gang og fant ut hvor moro det var å jobbe med bilder på denne måten. Med det i tankene vil jeg nok, for at elevene også skal oppleve skapeglede og stimulere til kreativitet, velge å gi elevene ganske frie tøyler i forhold til målgruppe. I vårt tilfelle er vi studenter som det naturligvis skal settes høyere krav til enn skoleelever. Derfor tenker jeg at vi hadde godt av å bli utfordret på å jobbe mot en målgruppe de fleste av oss ikke hadde noen kjennskap til.
Liv Merethe Nielsen skriver i boka Fagdidaktikk i kunst og håndverk (Nielsen, 2012) om hvordan de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving, ikt, regning og muntlighet kan implementeres i kunst og håndverksfaget. I denne oppgavens tilfelle er arbeid med ikt opplagt dekket. I tillegg har jeg her lyst til å si litt om hvordan arbeid med både lesing og skriving blir berørt; her det en tekst som skal illustreres, det vil si at elevene jobber mot en multimodal tekst. De må tenke på hvordan bildene samspiller med teksten og utfyller den. Hvis elevene, enten hver for seg eller i grupper, jobber med samme tekst kan man som del av oppgaven sammenligne produktene etterpå. Hvordan leste elevene historien forskjellig? Var det store variasjoner?
Jeg ser også veldig godt for meg at dette kan være et tverrfaglig prosjekt sammen med norskfaget. Elevene skriver egne tekster, og illustrerer dem etterpå. Eller enda bedre: at de illusterer hverandres tekster. På den måten tenker jeg at man får jobbet med teksten på et dypere nivå: I etterkant av arbeidet kan elevene reflektere over hvordan medeleven(e) oppfattet teksten og hva hun/han opplevde som viktig å få med i illustrasjonen. Og dessuten er det viktig å bli bevisst på at de bildene en lager seg i hodet når man skriver/leser en tekst, kan være veldig forskjellige fra de bildene andre lager seg. Det dreier seg om visuell kommunikasjon, men hva vil det si å kommunisere visuelt?
Det finnes et utall av bilderedigeringsprogrammer, både gratis- og betalingsprogrammer. Jeg ser det som viktig at jeg som lærer setter meg godt inn i programmet jeg skal lære bort til elevene. Jeg har ikke vært særlig mye borti digital bildebehandling før, og stanget hodet veldig i veggen da jeg skulle prøve meg på dette i denne oppgaven. Gimp ble veldig mye formater og tall for meg, så jeg valgte i denne omgang å se på gratisprogrammet pixlr i stedet. Programmet kan du laste ned her:
En ting jeg gjerne vil nevne i forhold til fotografi, er at jeg tenker det er lurt at elevene ved arbeid med fotografi aktivt tenker på komposisjon, lys, "rydde bort" forstyrrende rot osv før bildet blir tatt. Digital bildebehandling gir uendelige muligheter, men jeg mener den ikke må bli en krykke man blir helt avhengig av i arbeid med fotografering. Tenk det gyldne snitt osv idet du tar bildet, tren øyet til å se komposisjon i øyeblikket.
Jeg vil også kort nevne at jeg synes arbeid med egen blogg er et veldig godt redskap i undervisningen. Elevene blir på denne måten produsenter av kommunikasjon på nettet, ikke bare mottakere. bloggenomblogging.blogspot.no/ tar for seg arbeid med blogg i undervisning, den er det verdt å ta en titt på for lærere i alle fag, ikke bare kunst og håndverkslærere.
Kilder:
-Udir.no
-Nielsen (2009) Fagdidaktikk for kunst og håndverk.
- bruke ulike materialer og redskaper i arbeid med bilder ut fra egne interesser
- bruke ulike funksjoner i bildebehandlingsprogram
- tegne bildemanus, redigere og manipulere enkle digitale opptak og vurdere bruk av egne virkemidler
- dokumentere eget arbeid i multimediepresentasjoner
Arbeidskravet vi nå har jobbet med tar for seg alle disse målene på en god måte, og jeg tenker at oppgaven godt kan gis til elever på ungdomstrinnet. Jeg var ganske frustrert i arbeidsprosessen, spesielt i begynnelsen. Det at det var en så spesifikk målgruppe, med såpass store krav til det visuelle uttrykket, gjorde at jeg i begynnelsen så flere begrensninger enn muligheter. Derfor tok det en stund før jeg kom i gang og fant ut hvor moro det var å jobbe med bilder på denne måten. Med det i tankene vil jeg nok, for at elevene også skal oppleve skapeglede og stimulere til kreativitet, velge å gi elevene ganske frie tøyler i forhold til målgruppe. I vårt tilfelle er vi studenter som det naturligvis skal settes høyere krav til enn skoleelever. Derfor tenker jeg at vi hadde godt av å bli utfordret på å jobbe mot en målgruppe de fleste av oss ikke hadde noen kjennskap til.
Liv Merethe Nielsen skriver i boka Fagdidaktikk i kunst og håndverk (Nielsen, 2012) om hvordan de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving, ikt, regning og muntlighet kan implementeres i kunst og håndverksfaget. I denne oppgavens tilfelle er arbeid med ikt opplagt dekket. I tillegg har jeg her lyst til å si litt om hvordan arbeid med både lesing og skriving blir berørt; her det en tekst som skal illustreres, det vil si at elevene jobber mot en multimodal tekst. De må tenke på hvordan bildene samspiller med teksten og utfyller den. Hvis elevene, enten hver for seg eller i grupper, jobber med samme tekst kan man som del av oppgaven sammenligne produktene etterpå. Hvordan leste elevene historien forskjellig? Var det store variasjoner?
Jeg ser også veldig godt for meg at dette kan være et tverrfaglig prosjekt sammen med norskfaget. Elevene skriver egne tekster, og illustrerer dem etterpå. Eller enda bedre: at de illusterer hverandres tekster. På den måten tenker jeg at man får jobbet med teksten på et dypere nivå: I etterkant av arbeidet kan elevene reflektere over hvordan medeleven(e) oppfattet teksten og hva hun/han opplevde som viktig å få med i illustrasjonen. Og dessuten er det viktig å bli bevisst på at de bildene en lager seg i hodet når man skriver/leser en tekst, kan være veldig forskjellige fra de bildene andre lager seg. Det dreier seg om visuell kommunikasjon, men hva vil det si å kommunisere visuelt?
Det finnes et utall av bilderedigeringsprogrammer, både gratis- og betalingsprogrammer. Jeg ser det som viktig at jeg som lærer setter meg godt inn i programmet jeg skal lære bort til elevene. Jeg har ikke vært særlig mye borti digital bildebehandling før, og stanget hodet veldig i veggen da jeg skulle prøve meg på dette i denne oppgaven. Gimp ble veldig mye formater og tall for meg, så jeg valgte i denne omgang å se på gratisprogrammet pixlr i stedet. Programmet kan du laste ned her:
Jeg vil også kort nevne at jeg synes arbeid med egen blogg er et veldig godt redskap i undervisningen. Elevene blir på denne måten produsenter av kommunikasjon på nettet, ikke bare mottakere. bloggenomblogging.blogspot.no/ tar for seg arbeid med blogg i undervisning, den er det verdt å ta en titt på for lærere i alle fag, ikke bare kunst og håndverkslærere.
Kilder:
-Udir.no
-Nielsen (2009) Fagdidaktikk for kunst og håndverk.
Wow er bra å være tilbake med eksen min igjen, takk Dr Ekpen for hjelpen, jeg vil bare gi deg beskjed om at du leser dette innlegget i tilfelle du får problemer med kjæresten din og fører til skilsmisse og du ikke Ønsker skilsmissen, er Dr Ekpen svaret på problemet ditt. Eller du er allerede skilsmisse og du vil fortsatt at han / hun skal kontakte dr. Ekpen stavebeslåingen nå (ekpentemple@gmail.com), og du vil være glad for at du gjorde det
SvarSlett