Prosesslogg for bildebokprosjektet DSL+

Arbeidskrav nummer tre denne høsten var å lage et forslag til illustrasjon av en billedbok. Alle studentene i klassen min fikk utdelt hver sin tekst skrevet av forfatteren Wenche Hoel Røine. Teksten jeg ble tildelt var en av 40 tekster, som til sammen skal bli en serie med billedbøker spesielt beregnet for 6-åringer med Downs syndrom. På skolen skal barna introduseres for en ny bok hver uke, hver med ulike ord og begreper som skal vektlegges og trenes på. Du kan lese mer om prosjektet og se oppgaveteksten i arbeidskravet her:

DSL+ project

Det var altså mange kriterier til illustrasjonene, og veldig mange hensyn som skulle tas i utformingen av boka og eventuelle animasjoner/interaksjoner. Tydelige kontraster og konturer, ikke for mye distraksjon fra det som er tema osv. Jeg har ingen erfaring med hverken barn eller voksne med Downs syndrom, og jeg merket at det i begynnelsen hemmet meg veldig i prosessen hvor teksten var lest og fantasien kunne slippes løs. "På første side kan det være masse tegninger av.. Nei, vent litt, det blir kanskje for uoversiktlig... Men kanskje jeg kan bruke masse stoffbiter og blande med ...nei, da får jeg kanskje ikke til tydelige nok konturer.." Så jeg brukte lang tid for å komme i gang med prosjektet, og grudde meg egentlig litt.

Til slutt fikk jeg satt meg ned og drodlet litt rundt karakterene jeg skulle ha med. Det er 3 navngitte barn og en lærer med i fortellingen, som heter "Skattejakt". Alle karakterene er med i flere av de 40 historiene, og vi studenter fikk tildelt karakterer vi skulle definere. Tanken er at de skal være lett gjenkjennelige selv om de får ulik utforming av hver  av oss studenter. De kan være tegnet, malt, klippet ut av papp osv. Jeg har aldri vært spesielt god til (eller glad i) å tegne, men hang meg veldig opp i dette med konturer, og tenkte jeg ville prøve å få til noe tegneserie-aktig. Karakteristikk Line lyder: "Normalt bygd 6-åring. Lyst hår i musefletter høyt oppe på hodet. Rosa genser med stjerne, blå bukse med lapp på høyre kne, gule støvler og grønne øyne."

Drodle litt...

Plutselig var Line der. Hei, Line! Fint å se deg!

Anne ble til i samme formen, med sine egne særtrekk. Erik var det jeg selv som fikk lov til å definere. Sønnen min stod modell, derfor er Erik en lyslugg med krøllete hår og blå øyne.

Litt farger på!

Figurene skulle være bevegelige, dvs med løse armer og ben, evt. utskiftbart hode (hvem kunne ikke ønske seg det innimellom..) med forskjellige ansiktsuttrykk. Jeg valgte å lage "tomme" ansikter, og løse øyne og munner slik at figurene kunne se til begge sider eller rett fram.

Tracebrett er gull verdt når skissen skal bli en ferdig figur.

Erik, Line og Anne. Klare for fargelegging og utklipping.

Illustrasjonene skulle lages på A2-plansjer, som en bakgrunn figurene skulle kunne flyttes rundt på. Jeg tenkte mye på hvordan jeg skulle framstille bakken i skolegården, hvor hele handlingen i min historie finner sted. Jeg prøvde å ta bilder av grusen ute på gårdsplassen min, og tenkte jeg kunne prøve å kombinere foto og papirfigurer. Men jeg ble ikke førnøyd med bildene, de ga et for hardt og mørkt inntrykk. I tillegg kom tankene på konturer og enkelhet tilbake. Til slutt falt valget mitt på å ha en enkel heldekkende bakgrunn av gråpapir for å illustrere bakken, og lyseblått gråpapir dekker øvre billedkant og gir inntrykk av blå himmel. Jeg liker godt det stiliserte uttrykket bakgrunnen gir, og jeg syns det er litt morsomt at papirfigurene "lever" i en umiskjennelig papirverden, med små elementer fra verden utenfra.

Less is more! Enkel bakgrunn.

Mitt førsteutkast til bokforsiden så slik ut:

Forsidene våre ble gjennomgått i fellesskap på forelesning, og det var med skrekkblandet fryd jeg ventet på tur til å få tilbakemelding. Er som nevnt ikke spesielt glad i å tegne, og nå skulle alle få høre hva dommen fra foreleserne var... Men gledet meg til å komme videre med prosjektet nå, hadde avventet videre jobbing i tilfelle det skulle vise seg at det jeg hadde produsert så langt ikke ville komme til å fungere. Tilbakemeldingen ble blant annet at bakgrunnen så grei ut, figurene var ok, kunne godt ha sterkere farger, pluss tomler (Jeg hadde forenklet hånda ned til en ball...). Og jeg burde ha med et rødt element til på forsiden for å balansere inntrykket. Alt i alt var det ting jeg ganske lett kunne rette på, så da var det bare å puste lettet ut og jobbe videre.

Thumbs up, folkens! Detta skal vi greie!

 På den ene A2-plansjen min har jeg altså en gråpapir-skolegård og blå himmel. Jeg har flyttbare trær, en flyttbar skolebygning og et flyttbart fotballmål. I tillegg har jeg en plansje med heldekkende skolegård/gråpapir hvor kartet i historien min ses ovenfra. Tanken min er at det skal være en interaksjon med kartet; leseren skal kunne trykke på de røde kryssene (seks til sammen), og så skal det for eksempel være en markør på siden av kartet som teller kryssene. Jeg er usikker på om dette blir en for avansert interaksjon for målgruppen. Men jeg hadde en samtale med lederen for DSL+-prosjektet hvor jeg nevnte dette, og hun mente jeg burde ta det med som et forslag. I tillegg har jeg foreslått at de 6 lappene som historien handler om kan være på et eget bilde. Disse kan flyttes på og settes sammen til den riktige setninge. Dette bildet har jeg ikke laget, kun tatt med som et forslag, jeg kan evt lage det hvis jeg skulle være så heldig at bildeboka mi blir en ebok!

Kartet hvor kryss-interaksjonen min skal foregå. Riktig lyssetting er viktig! Tori Amos holder meg med selskap på youtube.

Jeg lagde etterhvert et tre til, med en litt annen utforming; jeg ville ha et som ikke er helt dekket av blader. Tanken er at dette skal fremheve litt tydeligere at det er vår og ikke sommer.

 

Heldigvis hadde ikke alle plantene mine takket for seg for høsten. Muehlenbeckia gjorde seg som vårblader på treet.

Tidlig i prosessen med illustrasjonene laget jeg et storyboard for å ha oversikt over de ulike scenene jeg skulle ha med. Dette storyboardet var helt essensielt i arbeidet med fotograferingen av  de forskjellige scenene. Det var også veldig til hjelp å sette historien inn i en powerpoint, og dele opp teksten slik at de passet til de ulike bildene jeg laget.

Mange smådeler! Tunga rett i munnen når de rette scenene skal settes sammen...

Jeg jobbet lenge med å fordele teksten jevnt utover bildene, men syns det var veldig vanskelig å få det til. Og siden handlingen i teksten min foregår i skolegården, og det bare er to steder som blir eksplisitt beskrevet at figurene befinner seg ved to anledninger (fotballmålet og trappa) ble handlingen veldig statisk, føler jeg. Men ved å putte inn nærbilder av figurene, og på den måten bryte det visuelle opp i, syns jeg resultatet ikke ble så aller verst.

I historien står det at "alle elevene står tett rundt læreren", og man får inntrykk av at det er en hel klasse som er ute og leter etter lapper. Jeg ønsket derfor å ta med en karakter til, i tillegg til de tre navngitte elevene og læreren. Valget mitt falt på Allan, fordi han var litt annerledes enn de typisk lyse nordiske karakterene jeg hadde fått tildelt.

Fra høyre: Erik, Allan, Anne, Line, og læreren. Mitt forslag til interaksjon: figurene sier navnet sitt når man trykker på dem.

Jeg føler at jeg har, slik jeg skrev om innledningsvis, lagt veldig bånd på meg i forhold til å ta med for mange elementer i bildene, slik som forskjellige typer tekstiler og materialer. Men jeg hadde veldig lyst til å lage et fotballmål:

Omstendelig prosess for å lage nettingen, men jeg kom i mål.

Jeg ble veldig fornøyd med hvordan fotballmålet gjorde seg på bildet, og jeg håper ikke det ble for rotete for målgruppa.

Jeg prøvde meg litt på bilderedigeringsprogrammet Gimp, men ble veldig frustrert av ulike formater osv. Derfor sparer jeg Gimp til en annen gang, og har heller tatt en titt på redigeringsprogrammet pixlr: 

pixlr.com

Beskjæringsverktøy i pixlr

  

Prøvde meg på å sette inn overskriften der jeg håper den kan stå.

Nå i etterkant av innlevering bobler jeg selvsagt over av ideer til hva jeg kunne ha gjort annerledes. Jeg kunne godt tenke meg å lage mange flere tredimensjonale elementer, slik som fotballmålet.

Det blir veldig spennende å høre hva prosjektgruppa har å si om illustrasjonene mine. Det hadde vært utrolig gøy å bli valgt ut! Uansett har dett vært en veldig lærerik prosess, og jeg har kost meg med å fargelegge, klippe og lime og jobbe digitalt.

Didaktisk del av arbeidskrav 3 bildebokprosjekt.

Etter å ha  arbeidet med arbeidskravet knyttet til DSL+ prosjektet skal jeg nå kort reflektere litt rundt hva jeg tenker omkring arbeid med digital kompetanse i grunnskolen. Jeg går grunnskolelærerutdanningen for 5.-10. trinn, og ønsker meg primært å jobbe i ungdomsskolen. I Læreplanen Kunnskapsløftet finner vi kompetansemålene i kunst og håndverk, visuell kommunikasjon, at elevene etter 10. trinn skal kunne:

• bruke ulike materialer og redskaper i arbeid med bilder ut fra egne interesser
• bruke ulike funksjoner i bildebehandlingsprogram
• tegne bildemanus, redigere og manipulere enkle digitale opptak og vurdere bruk av egne virkemidler
• dokumentere eget arbeid i multimediepresentasjoner 

Læringsplanen Kunnskapsløftet. Kompetansemål i kunst og håndverk 

Arbeidskravet vi nå har jobbet med tar for seg alle disse målene på en god måte, og jeg tenker at oppgaven godt kan gis til elever på ungdomstrinnet. Jeg var ganske frustrert i arbeidsprosessen, spesielt i begynnelsen. Det at det var en så spesifikk målgruppe, med såpass store krav til det visuelle uttrykket, gjorde at jeg i begynnelsen så flere begrensninger enn muligheter. Derfor tok det en stund før jeg kom i gang og fant ut hvor moro det var å jobbe med bilder på denne måten. Med det i tankene vil jeg nok, for at elevene også skal oppleve skapeglede og stimulere til kreativitet,  velge å gi elevene ganske frie tøyler i forhold til målgruppe. I vårt tilfelle er vi studenter som det naturligvis skal settes høyere krav til enn skoleelever. Derfor tenker jeg at vi hadde godt av å bli utfordret på å jobbe mot en målgruppe de fleste av oss ikke hadde noen kjennskap til.

Liv Merethe Nielsen skriver i boka Fagdidaktikk i kunst og håndverk (Nielsen, 2012) om hvordan de grunnleggende ferdighetene lesing, skriving, ikt, regning og muntlighet kan implementeres i kunst og håndverksfaget. I denne oppgavens tilfelle er arbeid med ikt opplagt dekket. I tillegg har jeg her lyst til å si litt om hvordan arbeid med både lesing og skriving blir berørt; her det en tekst som skal illustreres, det vil si at elevene jobber mot en multimodal tekst. De må tenke på hvordan bildene samspiller med teksten og utfyller den. Hvis elevene, enten hver for seg eller i grupper, jobber med samme tekst kan man som del av oppgaven sammenligne produktene etterpå. Hvordan leste elevene historien forskjellig? Var det store variasjoner?

Jeg ser også veldig godt for meg at dette kan være et tverrfaglig prosjekt sammen med norskfaget. Elevene skriver egne tekster, og illustrerer dem etterpå. Eller enda bedre: at de illusterer hverandres tekster. På den måten tenker jeg at man får jobbet med teksten på et dypere nivå: I etterkant av arbeidet kan elevene reflektere over hvordan medeleven(e) oppfattet teksten og hva hun/han opplevde som viktig å få med i illustrasjonen. Og dessuten er det viktig å bli bevisst på at de bildene en lager seg i hodet når man skriver/leser en tekst, kan være veldig forskjellige fra de bildene andre lager seg. Det dreier seg om visuell kommunikasjon, men hva vil det si å kommunisere visuelt?

Det finnes et utall av bilderedigeringsprogrammer, både gratis- og betalingsprogrammer. Jeg ser det som viktig at jeg som lærer setter meg godt inn i programmet jeg skal lære bort til elevene. Jeg har ikke vært særlig mye borti digital bildebehandling før, og stanget hodet veldig i veggen da jeg skulle prøve meg på dette i denne oppgaven. Gimp ble veldig mye formater og tall for meg, så jeg valgte i denne omgang å se på gratisprogrammet pixlr i stedet. Programmet kan du laste ned her:

 https://pixlr.com/

En ting jeg gjerne vil nevne i forhold til fotografi, er at jeg tenker det er lurt at elevene ved arbeid med fotografi aktivt tenker på komposisjon, lys, "rydde bort" forstyrrende rot osv før bildet blir tatt. Digital bildebehandling gir uendelige muligheter, men jeg mener den ikke må bli en krykke man blir helt avhengig av i arbeid med fotografering. Tenk det gyldne snitt osv idet du tar bildet, tren øyet til å se komposisjon i øyeblikket.

Jeg vil også kort nevne at jeg synes arbeid med egen blogg er et veldig godt redskap i undervisningen. Elevene blir på denne måten  produsenter av kommunikasjon på nettet, ikke bare mottakere. bloggenomblogging.blogspot.no/ tar for seg arbeid med blogg i undervisning, den er det verdt å ta en titt på for lærere i alle fag, ikke bare kunst og håndverkslærere.

Kilder:
-Udir.no
-Nielsen (2009) Fagdidaktikk for kunst og håndverk.